Course curriculum

  • 1

    Intro: Fysikk 1

    • Velkommen

    • Fagets kompetansemål

    • Fagets eksamensform

    • Eksamenskode

    • Hva er fysikk?

    • Kontaktinfo

  • 2

    Rettlinjet bevegelse og krefter

    • Kartlegging av forkunnskaper

    • Fysikk som målefag

    • Tid og strekning

    • Symboler og størrelser

    • Grafisk fremstilling

    • Antall gjeldende sifre

    • Fra målinger til funksjonsuttrykk

    • Målinger

    • Målinger: Størrelsen på klasserommet

    • SI-enhetene

    • Prefikser og standardform

    • Fra km/h til m/s

    • Hvor gammelt er lyset fra sola?

    • Oppgaver

    • Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon

    • Momentanfart og gjennomsnittsfart

    • Akselerasjon

    • Gjennomsnittsakselerasjon og momentanakselerasjon

    • En bil akselererer ut fra et lyskryss

    • Retningen betyr noe

    • Oppgaver

    • Grafisk fremstilling med positiv retning mot bevegelsen

    • Posisjon og tid

    • Frem og tilbake er like langt

    • Fart og tid

    • Fartsgraf for sykkeltur

    • Akselerasjon og tid

    • Oppgaver

    • Konstant akselerasjon

    • Konstant akselerasjon

    • Oppgaver

    • Negativ akselerasjon

    • Fullstendige bevegelseslikninger

    • Tyngdeakselerasjon

    • Fritt fall

    • Vertikal kast

    • Utledning av bevegelseslikningene

    • Når den analytiske matematikken ikke strekker til

    • Iterasjon og "spyder"

    • Bevegelse med konstant fart

    • Simulering med konstant akselerasjon

    • Grafisk framstilling av bevegelse

    • Simulering av bevegelse - eksempel 1

    • Ikke-konstant akselerasjon

    • Simulering av bevegelse - eksempel 2

    • Oppgaver

    • Blandede oppgaver

    • Sammendrag

    • Krefter

    • Kraftvirkning

    • Måling av krefter

    • Vektorer og skalarer

    • Kontaktkrefter og fjernkrefter

    • Å tegne krefter - angrepspunkt, lengde og retning

    • Gravitasjonskraft

    • Tyngde og masse

    • Gravitasjonskraften som virker på en gjenstand

    • Normalkraft

    • Å tegne flere krefter sammen

    • Normalkraft

    • Summen av krefter

    • Oppgaver

    • Newtons 1.lov

    • Å finne størrelsen av en kraft som virker på en gjenstand i ro

    • Beveger gjenstanden seg med konstant fart?

    • Snorkraft

    • Snorkraft som virker på en pendel i ro

    • Tauing av to biler

    • Oppdrift

    • Lodd som henger i et vannbad - Arkimedes' prinsipp

    • Oppgaver

    • Friksjon og luftmotstand

    • Friksjonskraft

    • Hvilefriksjon og glidefriksjon

    • Friksjonsgraf

    • Luftmotstand

    • Terminalfart

    • Terminalfart

    • Oppgaver

    • Newtons 3. lov

    • Newton 3. lov

    • Ball under vann

    • Eske i ro på bakken

    • Slede på et bord med friksjon

    • Oppgaver

    • Newtons 2. lov

    • Bruk av Newtons 2. lov

    • Masse er treghet

    • Kraft som virker på en gjenstand som akselererer

    • Fritt fall

    • Oppgaver

    • Når kreftene ikke er konstante

    • Å programmere konstante krefter

    • Posisjonsgraf for glidning med friksjon

    • Fra konstante til variable krefter

    • Oppgaver

    • Blandede oppgaver

    • Oppsummering

    • Fasit

    • Kartlegging av modul

  • 3

    Mekanisk energi, kollisjoner og eksplosjoner

    • Kartlegging av forkunnskaper

    • Energi

    • Energiloven

    • Arbeid

    • Arbeid - eksempel

    • Friksjonsarbeid

    • Arbeid og akselerasjon

    • Effekt

    • Effekten til en moped

    • Oppgaver

    • Potensiell energi

    • Bokløft

    • Vannkraft

    • Oppgaver

    • Kinetisk energi

    • Energien i en bil

    • Sammenhengen mellom kinetisk energi og arbeid

    • Øvelseskjøring

    • Oppgaver

    • Bevaring av mekanisk energi

    • Oppgaver

    • Vogn på en buet bane

    • Fritt fall

    • Stupet

    • Endring i mekanisk energi

    • Oppgaver

    • Skiløperen

    • Blandede oppgaver

    • Bevegelsesmengde

    • Bevegelsesmengden til en gjenstand

    • Oppgaver

    • Impulsloven

    • Å beregne gjennomsnittlig kraft ut fra forandring i bevegelsesmengde

    • Å beregne gjennomsnittlig kraft ut fra forandring i bevegelsesmengde

    • Fysikk i bilkolisjon

    • Oppgaver

    • Kollisjoner, eksplosjoner og bevegelse

    • Total bevegelsesmengde

    • Den totale bevegelsesmengden er bevart

    • Bevaringsloven for bevegelsesmengde

    • To vogner i laboratoriet

    • Oppgaver

    • Ulike typer sentrale støt

    • Er støtet elastisk?

    • Kinetisk energi i elastiske støt

    • Elastisk støt og løsing av likninger

    • Oppgaver

    • Blandede oppgaver

    • Oppsummering

    • Fasit

    • Kartlegging av modul

  • 4

    Termisk energi og astrofysikk

    • Kartlegging av forkunnskap

    • Trykk

    • Trykk

    • Gasstrykk

    • Hvilken finger får vondt?

    • Lufttrykk

    • Hvor høyt er det mulig å suge saft?

    • Temperatur

    • Absolutt temperatur

    • Ute i kaldt vær

    • Sammenhengen mellom kinetisk energi og temperatur

    • Varm luft

    • Heliumatomer

    • Varme og indre energi

    • Indre kinetisk energi og indre potensiell energi

    • Kokeplate

    • Varmekapasitet

    • Peismuren

    • Spesifikk varmekapasitet

    • Varmekapasitet

    • Varmekapasiteten til en termos

    • Havet og klimaet på jorden

    • Termofysikkens første lov

    • Du har kalde hender – hva skal du gjøre?

    • Sylinder med gass

    • Adiabatiske prosesser

    • Faseoverganger

    • Spesifikk smeltevarme

    • Spesifikk fordampningsvarme

    • Termodynamikkens andre lov

    • Stup ut i et basseng

    • Varmepumper

    • Skole med geometrisk varmepumpe

    • Verdensrommet

    • Det heliosentriske verdensbildet

    • Det newtonske verdensbildet

    • En himmel full av stjerner

    • Lysintensitet fra to stjerner

    • HR-diagram

    • HR-diagram

    • Spektralklassene

    • Spektrum fra solen

    • Kartlegging av modul

  • 5

    Bølger, stråling og elektrisitet

    • Kartlegging av forkunnskap

    • Bølger

    • Beskrivelse av bølger

    • Periode, frekvens og bølgelengde

    • Bølgefart

    • Mekaniske bølger og elektromagnetiske bølger

    • Lysfarten

    • Stråling

    • Fargetemperatur

    • Svarte legemer

    • Sola - et svart legeme?

    • Utstrålingstetthet

    • Hvor stor utstrålingstetthet har du?

    • Solkonstanten

    • Strålingsbalansen

    • Drivhuseffekten

    • Modeller for strålingsbalansen

    • Hvorfor rimer frontruten på bilen mer enn de andre vinduene?

    • Elektrisk strøm

    • Hva er ladning?

    • Elektrisk strøm

    • Strømmen i en ledning

    • Strømretning og elektriske kretser

    • Resistans

    • Kartlegging av modul

  • 6

    Atom- og kjernefysikk

    • Kartlegging av forkunnskaper

    • Atomets sammensetning

    • Hvor store er atomene?

    • Vann

    • Rutherfords atommodell

    • Kvantehypotesen

    • Fotonet

    • Hvor mange fotoner?

    • Spektrallinjer

    • Bohrs første postulat

    • Bohrs andre postulat

    • Bli lys!

    • Bohrs atommodell

    • Bohrs modell for hydrogenatomet

    • Emisjon og absorpsjon

    • Absorpsjon av lys

    • Sammenlikning av emisjons- og absorpsjonsspektrene

    • Spektre fra molekyler

    • Spektrum fra faste stoffer

    • Nordlys

    • Nordlys

    • Emisjon og absorpsjon

    • Fluorescens

    • Luminescens

    • Drivhuseffekten

    • Atomets historie

    • Atomteorien gjenoppdages

    • Naturvitenskapelig metode

    • Elementteorien blir falsifisert

    • Elektronet blir oppdaget

    • Rutherfords atommodell

    • Bohrs atommodell

    • Hvor god er Bohrs teori?

    • Fusjon

    • Proton-proton-kjeden

    • Et fusjonstrinn i solen

    • Fusjonsreaktorer

    • Fusjonsreaktorer

    • Deuterium-tritium-fusjon

    • Mer om fusjonsreaktorer

    • Fraunhoferlinjer

    • Kartlegging av modul