Course curriculum
-
1
Intro: Fysikk 1
-
Velkommen
-
Fagets kompetansemål
-
Fagets eksamensform
-
Eksamenskode
-
Hva er fysikk?
-
Kontaktinfo
-
-
2
Rettlinjet bevegelse og krefter
-
Kartlegging av forkunnskaper
-
Fysikk som målefag
-
Tid og strekning
-
Symboler og størrelser
-
Grafisk fremstilling
-
Antall gjeldende sifre
-
Fra målinger til funksjonsuttrykk
-
Målinger
-
Målinger: Størrelsen på klasserommet
-
SI-enhetene
-
Prefikser og standardform
-
Fra km/h til m/s
-
Hvor gammelt er lyset fra sola?
-
Oppgaver
-
Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon
-
Momentanfart og gjennomsnittsfart
-
Akselerasjon
-
Gjennomsnittsakselerasjon og momentanakselerasjon
-
En bil akselererer ut fra et lyskryss
-
Retningen betyr noe
-
Oppgaver
-
Grafisk fremstilling med positiv retning mot bevegelsen
-
Posisjon og tid
-
Frem og tilbake er like langt
-
Fart og tid
-
Fartsgraf for sykkeltur
-
Akselerasjon og tid
-
Oppgaver
-
Konstant akselerasjon
-
Konstant akselerasjon
-
Oppgaver
-
Negativ akselerasjon
-
Fullstendige bevegelseslikninger
-
Tyngdeakselerasjon
-
Fritt fall
-
Vertikal kast
-
Utledning av bevegelseslikningene
-
Når den analytiske matematikken ikke strekker til
-
Iterasjon og "spyder"
-
Bevegelse med konstant fart
-
Simulering med konstant akselerasjon
-
Grafisk framstilling av bevegelse
-
Simulering av bevegelse - eksempel 1
-
Ikke-konstant akselerasjon
-
Simulering av bevegelse - eksempel 2
-
Oppgaver
-
Blandede oppgaver
-
Sammendrag
-
Krefter
-
Kraftvirkning
-
Måling av krefter
-
Vektorer og skalarer
-
Kontaktkrefter og fjernkrefter
-
Å tegne krefter - angrepspunkt, lengde og retning
-
Gravitasjonskraft
-
Tyngde og masse
-
Gravitasjonskraften som virker på en gjenstand
-
Normalkraft
-
Å tegne flere krefter sammen
-
Normalkraft
-
Summen av krefter
-
Oppgaver
-
Newtons 1.lov
-
Å finne størrelsen av en kraft som virker på en gjenstand i ro
-
Beveger gjenstanden seg med konstant fart?
-
Snorkraft
-
Snorkraft som virker på en pendel i ro
-
Tauing av to biler
-
Oppdrift
-
Lodd som henger i et vannbad - Arkimedes' prinsipp
-
Oppgaver
-
Friksjon og luftmotstand
-
Friksjonskraft
-
Hvilefriksjon og glidefriksjon
-
Friksjonsgraf
-
Luftmotstand
-
Terminalfart
-
Terminalfart
-
Oppgaver
-
Newtons 3. lov
-
Newton 3. lov
-
Ball under vann
-
Eske i ro på bakken
-
Slede på et bord med friksjon
-
Oppgaver
-
Newtons 2. lov
-
Bruk av Newtons 2. lov
-
Masse er treghet
-
Kraft som virker på en gjenstand som akselererer
-
Fritt fall
-
Oppgaver
-
Når kreftene ikke er konstante
-
Å programmere konstante krefter
-
Posisjonsgraf for glidning med friksjon
-
Fra konstante til variable krefter
-
Oppgaver
-
Blandede oppgaver
-
Oppsummering
-
Fasit
-
Kartlegging av modul
-
-
3
Mekanisk energi, kollisjoner og eksplosjoner
-
Kartlegging av forkunnskaper
-
Energi
-
Energiloven
-
Arbeid
-
Arbeid - eksempel
-
Friksjonsarbeid
-
Arbeid og akselerasjon
-
Effekt
-
Effekten til en moped
-
Oppgaver
-
Potensiell energi
-
Bokløft
-
Vannkraft
-
Oppgaver
-
Kinetisk energi
-
Energien i en bil
-
Sammenhengen mellom kinetisk energi og arbeid
-
Øvelseskjøring
-
Oppgaver
-
Bevaring av mekanisk energi
-
Oppgaver
-
Vogn på en buet bane
-
Fritt fall
-
Stupet
-
Endring i mekanisk energi
-
Oppgaver
-
Skiløperen
-
Blandede oppgaver
-
Bevegelsesmengde
-
Bevegelsesmengden til en gjenstand
-
Oppgaver
-
Impulsloven
-
Å beregne gjennomsnittlig kraft ut fra forandring i bevegelsesmengde
-
Å beregne gjennomsnittlig kraft ut fra forandring i bevegelsesmengde
-
Fysikk i bilkolisjon
-
Oppgaver
-
Kollisjoner, eksplosjoner og bevegelse
-
Total bevegelsesmengde
-
Den totale bevegelsesmengden er bevart
-
Bevaringsloven for bevegelsesmengde
-
To vogner i laboratoriet
-
Oppgaver
-
Ulike typer sentrale støt
-
Er støtet elastisk?
-
Kinetisk energi i elastiske støt
-
Elastisk støt og løsing av likninger
-
Oppgaver
-
Blandede oppgaver
-
Oppsummering
-
Fasit
-
Kartlegging av modul
-
-
4
Termisk energi og astrofysikk
-
Kartlegging av forkunnskap
-
Trykk
-
Trykk
-
Gasstrykk
-
Hvilken finger får vondt?
-
Lufttrykk
-
Hvor høyt er det mulig å suge saft?
-
Temperatur
-
Absolutt temperatur
-
Ute i kaldt vær
-
Sammenhengen mellom kinetisk energi og temperatur
-
Varm luft
-
Heliumatomer
-
Varme og indre energi
-
Indre kinetisk energi og indre potensiell energi
-
Kokeplate
-
Varmekapasitet
-
Peismuren
-
Spesifikk varmekapasitet
-
Varmekapasitet
-
Varmekapasiteten til en termos
-
Havet og klimaet på jorden
-
Termofysikkens første lov
-
Du har kalde hender – hva skal du gjøre?
-
Sylinder med gass
-
Adiabatiske prosesser
-
Faseoverganger
-
Spesifikk smeltevarme
-
Spesifikk fordampningsvarme
-
Termodynamikkens andre lov
-
Stup ut i et basseng
-
Varmepumper
-
Skole med geometrisk varmepumpe
-
Verdensrommet
-
Det heliosentriske verdensbildet
-
Det newtonske verdensbildet
-
En himmel full av stjerner
-
Lysintensitet fra to stjerner
-
HR-diagram
-
HR-diagram
-
Spektralklassene
-
Spektrum fra solen
-
En stjerne blir til
-
Betingelsen for stjernedannelse
-
Protostjerne
-
Livet på hovedserien
-
Solens massetap
-
Fusjon av hydrogen
-
Utstrålt effekt fra Sirius A
-
En varm stjerne
-
Massetettheten til solen
-
Stjernedød
-
Små stjerner
-
Hvor stor er massen av en tskje fra en hvit dverg?
-
Middels store stjerner
-
Store stjerner
-
Nøytronstjerner
-
Svarte hull
-
Kartlegging av modul
-
-
5
Bølger, stråling og elektrisitet
-
Kartlegging av forkunnskap
-
Bølger
-
Beskrivelse av bølger
-
Periode, frekvens og bølgelengde
-
Bølgefart
-
Mekaniske bølger og elektromagnetiske bølger
-
Lysfarten
-
Stråling
-
Fargetemperatur
-
Svarte legemer
-
Sola - et svart legeme?
-
Utstrålingstetthet
-
Hvor stor utstrålingstetthet har du?
-
Planckkurver
-
Planckkurver fra ulike svarte legemer
-
Wiens forskyvningslov
-
Solens fargetemperatur
-
Stefan-Boltzmanns lov
-
Solens effektive temperatur
-
Lysintensitet
-
Solkonstanten
-
Strålingsbalansen
-
Innkommende solstråling
-
Temperaturen på jorden uten atmosfære
-
Albedo
-
Temperaturen på jorden med atmosfære
-
Stråling fra jorden
-
Drivhuseffekten
-
Hvordan virker drivhuseffekten?
-
Modeller for strålingsbalansen
-
Hvorfor rimer frontruten på bilen mer enn de andre vinduene?
-
Elektrisk strøm
-
Hva er ladning?
-
Elektrisk strøm
-
Strømmen i en ledning
-
Strømretning og elektriske kretser
-
Elektrisk spenning
-
Energien i strøm
-
Resistans
-
Resistans i en varmeovn
-
Resistans og temperatur
-
Måling av strøm og spenning i krets
-
Seriekobling av motstander
-
Seriekobling av tre motstander
-
Parallellkobling av motstander
-
Spenningen over hver grein
-
Parallellkobling av to motstander
-
Bevaring av ladning og energi i kretser
-
Energioverføring i elektriske kretser
-
Lading av mobiltelefon
-
Elektrisk effekt
-
Virkningsgrad i elektriske komponenter
-
Lyspærer
-
Kartlegging av modul
-
-
6
Atom- og kjernefysikk
-
Kartlegging av forkunnskaper
-
Atomets sammensetning
-
Hvor store er atomene?
-
Vann
-
Rutherfords atommodell
-
Kvantehypotesen
-
Fotonet
-
Hvor mange fotoner?
-
Spektrallinjer
-
Bohrs første postulat
-
Bohrs andre postulat
-
Bli lys!
-
Bohrs atommodell
-
Bohrs modell for hydrogenatomet
-
Et energisk foton
-
De laveste energinivåene i hydrogen
-
Balmerserien
-
Emisjon og absorpsjon
-
Absorpsjon av lys
-
Sammenlikning av emisjons- og absorpsjonsspektrene
-
Spektre fra molekyler
-
Spektrum fra faste stoffer
-
Nordlys
-
Nordlys
-
Emisjon og absorpsjon
-
Fluorescens
-
Luminescens
-
Drivhuseffekten
-
Atomets historie
-
Atomteorien gjenoppdages
-
Naturvitenskapelig metode
-
Elementteorien blir falsifisert
-
Elektronet blir oppdaget
-
Rutherfords atommodell
-
Bohrs atommodell
-
Hvor god er Bohrs teori?
-
Atomkjernen
-
Protoner og nøytroner
-
Isotoper og nuklider
-
Nuklidemasse og kjernemasse
-
De tyngste atomkreftene
-
Fisjon
-
Kritisk masse
-
Fisjonsreaktorer
-
Fusjon
-
Proton-proton-kjeden
-
Et fusjonstrinn i solen
-
Fusjonsreaktorer
-
Fusjonsreaktorer
-
Deuterium-tritium-fusjon
-
Mer om fusjonsreaktorer
-
Fraunhoferlinjer
-
Kartlegging av modul
-
Kursevaluering
-